– Vi vet at mangfold gir bedre beslutninger, øker innovasjon og styrker organisasjonens bærekraft, sier direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene.

– Derfor er det viktig at vi satser på å få flere kvinner inn i ledelse og styreverv.

Siden 2019 har Samfunnsbedriftene jobbet målrettet for å få til dette i kommunale selskaper. Gjennom lederutviklingsprogrammet 

 har vi samlet tre kull med dyktige og ambisiøse kvinner som ønsker å utvikle seg som ledere og bidra til endring i mannstunge bransjer.

Nettverket ble etablert med en klar hensikt: å øke kvinneandelen i ledelsen av norske kommunale selskaper. Nå er tiden inne for å samle alle tidligere deltakere til en inspirerende alumnisamling med faglig påfyll, nettverksbygging og sosialt samvær.

Alumnisamlingen 2025 finner sted på Litteraturhuset i Oslo den 24. september, og byr på et spennende program. Her får deltakerne høre fra profilerte foredragsholdere, diskutere utfordringer og muligheter, og bygge videre på nettverket som tidligere kull har etablert.

Dagen avsluttes med en treretters middag på Dinner Nationaltheatret – en god anledning til å utveksle erfaringer i uformelle omgivelser.

Alumnisamlingen byr på et program som kombinerer faglig påfyll og erfaringsdeling fra fremstående kvinnelige ledere.

, tidligere finanspolitisk talsperson i SV og stortingsrepresentant, som skal fortelle om sin tid som kvinnelig topp-politiker og leder i mannsdominerte bransjer.

skal holde innlegg om verdien av kvinnelige nettverk, og 

fra Visindi vil belyse kvinners rolle i kampen om arbeidskraft.

Statistisk Sentralbyrå gir oss en fersk oppdatering på kvinneandelen i norske styrer etter innføringen av nye krav til kjønnsbalanse.

Samfunnsbedriftene er allerede i gang med å planlegge fjerde runde av lederutviklingsprogrammet, som har tiltenkt oppstart i 2026. Målet er å rekruttere enda flere dyktige og ambisiøse kvinner som ønsker å utvikle seg, utfordre status quo og ta plass i ledelsen av kommunale selskaper.

– Vi håper at flere kvinner vil delta og bruke programmet som en plattform for egenutvikling og nettverksbygging, avslutter Farstad von Hall.

Den 24. september fra kl. 12–20 holder vi alumnitreff for Kvinner i samfunnsbedriftene.

Alle tidligere deltagere av dette lederutviklingsprogrammet er velkomne til å delta på denne samlingen som finner sted på Litteraturhuset i Oslo.

En kraftsamling for kvinnelige ledere

Alumnitreff for Kvinner i samfunnsbedriftene

Tirsdag 13. juni går alumni-samlingen av stabelen med et seminar etterfulgt av en ordentlig sommerfest. To kull har vært gjennom Samfunnsbedriftenes nettverksprogram, totalt 70 deltakere fordelt på til sammen seks samlinger. 

Hagen til Nedre Blindern gård i Oslo skal fylles av engasjerte damer fra ulike bransjer som Samfunnsbedriftene organiserer - fra havn til krisesenter. 

- Vi ønsker å samle alle tidligere deltakere for å markere at dette er et nettverk vi setter høyt og ønsker å utvikle videre, sier direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall. 

Se program og meld deg på alumni-samlingen

Samfunnsbedriftene organiserer en rekke bedrifter med teknisk kompetanse hvor kvinneandelen er lav. Målet med nettverket er å få flere kvinner til å ta på seg ansvar og lederverv, gjennom å gi deltakerne konkrete verktøy for ledelse, et nettverk og faglig påfyll. 

- Alumni-samlingen kommer til å ha fokus på nettverksbygging og bærekraft. Vi har derfor lagt opp til en del mingling og gode samtaler, fortsetter Farstad von Hall.

Tidligere Venstre-politiker Trine Skei Grande kommer for å snakke om ledelse og bærekraft i små virksomheter. 

I tillegg kommer Eli Grimsby som er toppleder i Oslobygg, som er en av Oslo kommunes største etater og et av landets største eiendomsaktører. Hun skal snakke om det å være kvinne i en mannsdominert offentlig virksomhet, kommunens rolle og eierstyring mot en slik type etat.

Nettverket starter opp igjen til høsten med tre nye samlinger. Programmet er under utarbeidelse. 

Trine Skei Grande til nettverkssamling 

Kvinner i Samfunnsbedriftene arrangerer alumni-samling

Kurset går over tre samlinger, og programmet for årets andre er nå klart. Dette kurset skal gi flere kvinner det de trenger for å aktivt ta på seg styreverv og lederposisjoner i samfunnsbedrifter og kommunal sektor.

– Vi tror at kvinner i toppledelsen også vil tiltrekke kvinner i andre stillinger. Vi ønsker at våre medlemsbedrifter til enhver tid skal ha de beste ansatte både blant kvinner og menn, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen har jobbet systematisk for å gi kvinnelige ledere de verktøyene de trenger for å styrke sin posisjon i bedriften.

Tidligere statsminister og nåværende partileder i Høyre Erna Solberg kommer for å åpne samlingen. Solberg er den andre kvinnelige statsministeren i Norge og har en lang politisk karriere bak seg. Hun er fortsatt en sentral skikkelse i norsk politikk og har ingen planer om ikke å stille som statsministerkandidat om to år.

Solberg har kjempet seg opp og frem i Høyre og i norsk samfunnsliv, hun har blitt møtt med en rekke fordommer og har håndtert disse på en bemerkelsesverdig måte. Solberg har også vært åpen om sine personlige utfordringer. Vi ser fremt til å bli bedre kjent med henne personlig, sier Ljunggren.

Grue er språkprofessor, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og har skrevet flere bøker, blant annet «Jeg lever et liv som ligner deres» fra 2018. Denne boken har han fått Kritikerprisen for og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Grue ble diagnostisert med diagnosen spinal muskelatrofi som barn. NRK skriver at han misliker begrepet funksjonshemmet enormt: «I boken sin skriver han heller i detaljer om hvordan han kriger for å reise seg opp fra sofaen. Han trenger en halv time til å kle på seg. Han kan ikke skynde seg».

Vi er veldig glade for at Jan Grue har takket ja til å innlede for oss. Han vil gi oss et viktig innblikk i hva mangfold er, og at det er viktig å se hele mennesket, å se forbi ulike hjelpemidler som enkelte trenger. I tillegg har han en helt unik formidlingsevne som gjør at dette kan bli et høydepunkt i samlingen, sier direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren.

Møllerstad er hodejeger og deltok på det første kullet til Kvinner i samfunnsbedriftene. Hun fikk svært gode tilbakemeldinger etter at hun utfordret forsamlingen på å sette seg hårete mål og gå for det. Ingenting kommer gratis, man må jobbe med egenutvikling, nettverksbygging og kompetanseheving for å kapre og bli i drømmejobben. Dette går hun nærmere inn på under samlingen 24. - 25. august.

Ønsker du mer info om Kvinner i samfunnsbedriftene, ring Anna Ljunggren på tlf 90926083.

Dette er Samfunnsbedriftenes nettverk for å få flere kvinner til å aktivt ta på seg styreverv og lederposisjoner i samfunnsbedrifter og kommunal sektor. Det første kullet i nettverket møttes over tre samlinger mellom november 2019 og mars 2020.

Nettverket ble etablert fordi menn dominerer i ledelsen av svært mange kommunale selskaper. På energiområdet er hele 97 prosent av daglige ledere menn, og det er ikke veldig mye bedre innen brann/redning (94 prosent), avfall (88 prosent), havner (88 prosent) og vann og avløp (83 prosent).

Neste kull med "Kvinner i Samfunnsbedriftene" vil ha følgende samlinger:

Samling 1: 20. – 21. april
Hovedtema: Hvordan kan mangfold gjøre virksomheter mer attraktive? 

Samling 2: 24 – 25. august
Hovedtema: Hvordan ta steget opp og frem? 

Samling 3: 9. – 10. november
Hovedtema: Hva forventes av en toppleder og styreleder? 

Alle samlinger foregår på Nationaltheatret Konferansesenter i Oslo.

Det er fremdeles mulig å melde seg på nettverket. 

Erna Solberg til nettverkskonferanse

– Vi kvinner behøver ikke å «kunne alt». Som menn, lærer også vi underveis. Alle kvinner har et ansvar for å være tydelige på at vi ønsker mer ansvar og – ikke minst – gripe de muligheter som byr seg, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). Hun deltok på det første kullet av «Kvinner i samfunnsbedriftene» i 2019. I april er det klart for kull nummer to.

– Samlingene bød på svært mange interessante temaer. Jeg opplevde en åpen forsamling av kvinner som diskuterte og delte informasjon.

– Men det som ga meg mest var at jeg ble kjent med andre kvinnelige ledere i andre kommunale bransjer. Selv om jeg kommer fra avfall, fant jeg fort ut at jeg hadde mye til felles med de som for eksempel kom fra brann og havn, sier Bjørke.

Hun mener at det nettopp er faglig påfyll og det å bli kjent med andre bransjer, som er de beste grunnene til å delta i nettverket.

– Dette er en super mulighet til å utvide nettverket sitt, sier Bjørke og legger til at avfallsbransjen burde være interessant for mange flere kvinner.

– I dag handler avfallsbransjen i stor grad om reisen til et lavutslippssamfunn, hvor utsortering og materialgjenvinning av råstoffer er helt essensielt. På denne reisen kommer det stadig ny teknologi for å løse oppgavene smartere. Vi gjør noe vi aldri har gjort før – og det er kjempeutfordrende og gøy.

– I avfallsbransjen har vi en generell overvekt av menn, selv om jeg ser flere kvinner i topplederstillinger nå enn tidligere. Avfallsbransjen er full av muligheter, og jeg mener at det er fullt mulig å gjøre en karriere her for de kvinner som ønsker det.

Det andre kullet av nettverket starter 21. april, og primus motor i «Kvinner i samfunnsbedriftene», Anna Ljunggren, sier at det meste av programmet for den første samlingen er klart.

– Vi er glade for at kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har sagt ja til å delta, og vi tror også det blir veldig interessant å høre Sumeet Singh Patpatias tanker. Han er inkluderingssjef i Schibsted-konsernet, og har gjort seg mange tanker om hvor stor verdi mangfold har.

– Tema for den første samlingen i nettverket er jo også «Hvordan kan mangfold gjøre virksomheter mer attraktive», sier Ljunggren.

Hun lister også opp en rekke andre bidragsytere som Chris Hovde i Telia, kjønnsforsker Agnes Bolsø ved NTNU, psykolog Joar Skjevdal, daglig leder Kimiya Sajjadi i Big Enough Global, utredningsleder Morten Sonniks i Imdi, byråd Ruth Grung i Bergen og mange flere.

er Samfunnsbedriftenes nettverk for å få flere kvinner til å aktivt ta på seg styreverv og lederposisjoner i samfunnsbedrifter og kommunal sektor. Det første kullet i nettverket møttes over tre samlinger mellom november 2019 og mars 2020.

Neste kull med "Kvinner i samfunnsbedriftene" vil ha følgende samlinger:

 20. – 21. april
Hovedtema: Hvordan kan mangfold gjøre virksomheter mer attraktive? 



 24 – 25. august 
Hovedtema: Hvordan ta steget opp og frem? 



 9. – 10. november 
Hovedtema: Hva forventes av en toppleder og styreleder? 

– Kvinner må gripe mulighetene som byr seg

«Kvinner i samfunnsbedriftene» starter i april:

Midtbø deltok på det første kullet i nettverket i 2019. Siden har koronapandemien satt en stopper for oppfølgeren, men i slutten av april starter Samfunnsbedriftene endelig opp med andre kull.

– «Kvinner i samfunnsbedriftene» var absolutt en positiv opplevelse, både som inspirasjon, mulighet til å dele erfaringer med de andre deltakerne, bredden på innholdet til innlederne – som holdt veldig høyt nivå – konkrete og nyttige tips og råd, sier Midtbø.

– Og ikke minst «sparket bak» til å ta grep om egen og andres situasjon for mer mangfold. Dette siste er nok det som var mest verdifullt. Flere enn kvinner bør høre om dette, så jeg håper det blir et tema på andre arrangementer hos Samfunnsbedriftene der begge kjønn deltar.

Midtbø ser gjerne at flere kvinner fra havnene melder seg på i nettverket.

– Vi får ikke mer mangfold hvis vi bare jobber én og én. Dessuten er det en energiboost for egen del, og himla kjekt å dele dette sammen med mange andre kule damer, sier hun.

Selv om det har kommet flere kvinnelige havnesjefer de siste årene, er det fortsatt en mannsdominert bransje. Blant Norske Havners medlemmer er ca. 70 prosent av de ansatte menn. I åtte av ti bedrifter består også ledergruppene av minst 70 prosent menn.

– Det må jobbes systematisk, og bedriftene må ha konkrete måltall som de styrer etter ­– på lik linje med måltall innen økonomi, HMS og bærekraft. Det er større sjanse for handling når kjønnsbalanse blir en del av strategien med konkrete mål som skal oppnås, sier Midtbø.

Positivt med et spark bak!

– Det går fremover, men det går veldig sakte, sier direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene.

I sluttspurten av forberedelsene til andre kull av "Kvinner i samfunnsbedriftene", registrerer hun stadige drypp i mediene som avdekker at det er langt igjen.

Denne uka kunne Kommunal Rapport fortelle at vi er 

 på øverste nivå i kommunene. I 2005 satte KS mål om at halvparten av kommunedirektørene skulle være kvinner ti år senere. 

Nå nærmer vi oss 20-årsjubileum for målsetningen, men det er fortsatt bare 95 av 356 kommunedirektører som er kvinner, knapt 27 prosent. Blant fylkeskommunedirektørene er Tine Sundtoft i Agder en ensom svale.

– Vi vet at kvinnelige toppledere er gode forbilder som bidrar til at andre kvinner tar steget opp. Hvis kommunal sektor henger etter i å oppnå bedre kjønnsbalanse, kan det også gi negative ringvirkninger nedover i systemene, sier Anna Ljunggren.

Undersøkelsene til Kommunal Rapport viser at flere kvinner enn før blir toppledere i kommunene, men samtidig slutter de raskere. Og mens mannlige kommunedirektører gjerne slutter for å starte som kommunedirektør et annet sted, velger kvinnelige kommunedirektører å gå til andre lederstillinger i offentlig sektor.

SSB kan rapportere at kvinner fortsatt dominerer i offentlig sektor, hvor 70 prosent av alle ansatte er kvinner. Både på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå har det vært 

 i kommunene viser også at andelen kvinnelige ledere i kommunal sektor bare er 36,8 prosent. 

– I en sektor med et enormt flertall av kvinner, er det fortsatt et enormt flertall av menn i lederposisjoner. Da har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier Ljunggren.

Kjønnsforskjellene er størst i mindre kommuner og særlig i landbrukskommuner. I og rundt de store byene er kjønnsbalansen best. Det er her det er flest jobber som krever høy utdannelse, og det er også her det er minst forskjell på utdanningsnivå mellom kvinner og menn.

Kvinnelige ledere blant lavt utdannede menn

Ljunggren sier at Nordland og Troms og Finnmark skiller seg ut med en klart bedre kjønnsbalanse blant ledere de siste årene.

– Men det som kjennetegner disse fylkene, er at det er flere høyt utdannede kvinner i forhold til menn. Det er trist hvis det skal være slik at kvinner bare bryter gjennom glasstaket i områder hvor menn har lav utdannelse, sier hun.

– Heldigvis ser vi at det er en utvikling mot jevnere kjønnsbalanse blant ledere i samtlige fylker og i et flertall av kommunene. Dette kan være et signal om at kvinner med høy utdannelse har fått bedre muligheter i det lokale og det regionale arbeidsmarkedet. Som sagt: Det går fremover, men det går sakte.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene ønsker at kommunalt eide selskaper skal være gode eksempler som driver frem bedre kjønnsbalanse blant ledere i kommunal sektor.

– Men vi skal innrømme at det er en vei å gå. På energiområdet er hele 97 prosent av topplederne menn, og det er ikke veldig mye bedre innen brann/redning (94 prosent), avfall (88 prosent), havner (88 prosent) og vann og avløp (83 prosent), sier Brevik.

Selv styrer han en arbeidsgiverorganisasjon som har kommet langt på dette området.

– Ja, jeg er stolt av å ha en ledergruppe som består av like mange kvinner og menn, og at lønnsforskjellen i hele organisasjonen er 0,2 prosent i kvinnenes favør. Det kan vi kalle likelønn. Men nå er jo ikke vi en tradisjonelt mannsdominert bransje som mange av bransjene vi organiserer, sier han.

Brevik håper at "Kvinner i samfunnsbedriftene" skal bidra til bedre kjønnsbalanse. I en kronikk som ble publisert på Kvinnedagen 8. mars, skrev han om usynlige systemer og strukturer som gjør at menn fortsatt har en fordel ved rekruttering.

– Dette handler mye om bevisstgjøring. Og ikke bare hos menn, men også hos kvinner. Jeg tror at vi må jobbe systematisk med å fjerne de usynlige strukturene som favoriserer menn. Men vi må også sørge for en verktøykasse som gjør at flere kvinner vil ta på seg mer ansvar. Vi håper at nettverket "Kvinner i samfunnsbedriftene" nettopp kan bidra til å knuse det kommunale glasstaket, sier han.

er Samfunnsbedriftenes nettverk for å få flere kvinner til å aktivt ta på seg styreverv og lederposisjoner i samfunnsbedrifter og kommunal sektor.

Det første kullet i nettverket møttes over tre samlinger mellom november 2019 og mars 2020. Nå er det klart for andre kull av nettverket.

Samling 1: 20. – 21. april
Hovedtema: Hvordan kan mangfold gjøre virksomheter mer attraktive?
Se programmet for samling 1 her

Samling 2: 24. – 25. august 
Hovedtema: Hvordan ta steget opp og frem?

Samling 3: 9. – 10. november 
Hovedtema: Hva forventes av en toppleder og styreleder?


Må knuse det kommunale glasstaket

Kvinnene henger fortsatt etter i kommunal ledelse:

Kurset går over tre samlinger, og skal gi flere kvinner det de trenger for å aktivt ta på seg styreverv og lederposisjoner i samfunnsbedrifter og kommunal sektor.

– Vi tror at flere kvinner vil ta på seg lederoppgaver hvis de føler seg trygge i rollen. Det kan de blant annet få gjennom bidrag fra oss som arbeidsgiverorganisasjon i viktige problemstillinger som man kommer opp i som leder, sier direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene.

Nettverket er for kvinner som er daglige ledere, mellomledere eller øvrige ansatte som vil ha motivasjon til å ta på seg fremtidige lederposisjoner i våre bedrifter.

– Vi ønsker også kvinner i kommunal sektor velkommen til å delta, sier Ljunggren.

I fjor høst gjennomførte Samfunnsbedriftene en undersøkelse om mangfold som nærmere 200 medlemsbedrifter svarte på. Undersøkelsen viser at 30 prosent av medlemsbedriftene har ledergrupper som utelukkende består av menn. Samtidig er kun 20 prosent av de daglige lederne kvinner. Blant dem er daglig leder Mona Moengen i Viken kontrollutvalgsekretariat IKS (Vikus).

– Det var svært nyttig for meg å delta i nettverket Kvinner i samfunnsbedriftene. Innledningene og diskusjonene ga meg en vekker og mye ny kunnskap om mangfold og likestilling i samfunnet generelt og for meg som daglig leder spesielt, sier Moengen.

Blant de 50 deltakerne på den første samlingen i 2019/2020, hadde hun selskap av administrativ leder Unn Bjørklund i Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter (GIV).

– Jeg ble motivert av å delta i samlingen, samtidig som pågangsviljen min ble styrket. Jeg mener at også kommunalt ansatte vil ha nytte av å delta på disse samlingene, sier Bjørklund.

Anna Ljunggren forteller at Samfunnsbedriftene har FNs bærekraftsmål som rettesnor.

– Derfor er vi opptatt av at også medlemsbedriftene våre skal ha det. Under mål 5 som handler om likestilling mellom kjønnene står det at vi skal sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv, sier hun.

 Hovedtema: Hvordan kan mangfold gjøre virksomheter mer attraktive? 



 Hovedtema: Hvordan ta steget opp og frem? 



 Hovedtema: Hva forventes av en toppleder og styreleder? 

#kvinner i samfunnsbedriftene

En kraftsamling for kvinnelige ledere

Trine Skei Grande til nettverkssamling

Erna Solberg til nettverkskonferanse

– Kvinner må gripe mulighetene som byr seg

Positivt med et spark bak!

Må knuse det kommunale glasstaket

- Kvinner bør inn i ledelse og styrer

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!